Norwegian press
Ga råd om tilpasset skole
Toleranse og åpenhet var det viktigste Alfred Pedersen (17) ønsket å si noe om, da han nylig representerte Norge på en internasjonal konferanse om inkluderende utdanning for ungdom med spesielle behov. Tekst: Merete N. Netteland merete.n.netteland@ostlendingen.no
Selv vil 17-åringen fra Elverum heller si at han har spesielle krav, og ikke behov. Alfred har Asperbergs syndrom.
- Eller asparges, som vi kaller det hjemme, sier han og ler. Poenget er at visse funksjonshemminger stiller visse krav til samfunnet, påpeker Alfred Pedersen. Tilpasset undervisning er kanskje en av de viktigste kravene.
SAMMEN: Lillesøster Anna Løvlund, lærer Hilde Frostad (bak) og mamma Mona Pedersen er gode støttespillere for Alfred, som har Aspergers syndrom.
30 land deltok
Mamma Mona Pedersen og lærer og rådgiver Hilde Frostad fra Storhamar videregående skole deltok også på konferansen i Lisboa, sammen med Alfred og to andre ungdommer fra samme skole. Til sammen deltok rundt 120 ungdommer fra 30 land.
Målet med konferansen var at studenter og skoleelever selv skulle fortelle om sine tanker, ønsker og erfaringer på feltet inkluderende utdanning.
Etter gruppearbeid og flere diskusjoner endte det med framlegg i det portugisiske parlamentet, der også representanter for EU og Unesco var til stede.
- Det flotte var at ungdommene sjøl fikk målbære sine krav, og at disse blir sendt ut til myndighetene i alle deltakerlandene, sier Mona Pedersen.
- Lytt til brukerne
Delegasjonen fra Elverum kom hjem sist tirsdag, akkurat da debatten om integrering og spesialskoler raste i østlendingens spalter. Mona Pedersen må innrømme at hun gjorde seg noen tanker. Det er mange politiske kjepphester på dette området, men det viktigste er å lytte til brukerne. De fleste er fullt ut i stand til å målbære sine ønsker, sier hun. De fleste ungdommene som deltok på konferansen i Lisboa ga uttrykk for at de ønsker å få undervisning sammen med andre, i normalskolen. Men det er mange ulike krav, og ulike svar, påpeker Pedersen. Noen elever er redd for å få et kvalitativt dårligere tilbud i normalskolen. Og hvis tilbudet i normalskolen ikke er bra nok, kan en spesialistskole være bedre, sier hun.
Vil utvikle seg
De 120 ungdommene møtte med hver sine erfaringer, men felles for alle var at de ønsker muligheten til å lære og utvikle seg. - Det handler om å bli tatt på alvor og få det tilbudet man trenger, oppsummerer Mona Pedersen.
Hun håper dokumentet fra konferansen blir lest og fulgt opp, og at de som planlegger og utformer skolesystemene løfter blikket og ser brukerne, og deres erfaringer.
- Det som er bra, må man bygge videre på. Vi må alle fall unngå at barn og ungdom blir skadelidende av at noen rir sine kjepphester, sier Pedersen. I debatten om integrering ser pendelen ut til å svinge fra det ene ytterpunktet til det andre, fastslår hun.
- Jeg håper bare at det lander på et fornuftig sted.
Trives på skolen
Alfred Pedersen går andre året på Storhamar videregående skole i Hamar. Der følger han vanlig fagplan, men får tilpasset undervisning. I praksis betyr det blant annet at elevgruppene er mindre.
- Alfred trenger oversiktlige forhold og forutsigbarhet, sier moren.
Selv er ikke 17-åringen redd for å fortelle at det var tungt å gå på Elverum ungdomsskole, med over 600 medelever. Nå har han det mye bedre.
- Det er deilig å få tilpasset undervisning. Jeg slet med det på ungdomsskolen, jeg ble deprimert, sier han.
- Er det lettere å bli ensom på en stor skole?
- Ja. Det dannes grupper, og noen hører ikke til, sier Alfred.
Går framover
Han er generelt opptatt av rettferdighet og toleranse. Om noen sitter i rullestol eller har foreldre som er homofile, så skal de ikke behandles annerledes for det, mener Alfred. - Alle er forskjellige. Men hos noen er forskjellene mer skjult, tilføyer mamma Mona. Alfred er spesielt opptatt av historie og samfunnsfag. At han har spesielle krav betyr kanskje at det tar lenger tid å fullføre utdanningen, men 17-åringen vet hva han vil. - Jeg skal bli historiker. Og i et historisk perspektiv er det lett å se at verden tross alt går framover, påpeker Alfred: - Mange av de jeg møtte på konferansen i Lisboa hadde sikkert blitt dumpet i skogen før i tida. Jeg er glad det ikke skjer i dag. Selv om du ikke kan delta i sport, betyr det ikke at du er udugelig som menneske.
FAKTA
Asperger syndrom er en funksjonshemming hos personer som i utgangspunktet er normalt begavet, men som kan ha begrenset evne til sosial omgang, særlig med jenvnaldrende. De kan ha vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger, og vansker med å sortere og prioritere når flere inntrykk og krav opptrer samtidig. Asperger syndrom er en diagnose innen autismespekteret.
"Selv om du ikke kan delta i sport, betyr det ikke at du er udugelig som menneske."
Østlendingen, 25th Sept. 2007
Online available here.
Last modified Jun 17, 2009
